Åsne, kapittel 2
eventyret fortsetter (kanskje) her:
http://www.kindofemergency.tumblr.com
Åsne Mellem, 16
Norway
eventyret fortsetter (kanskje) her:
http://www.kindofemergency.tumblr.com
Kjøpte meg ett nytt skjørt på nettet av spendon-kortet jeg fikk i julegave av martin. Elskerrrr det! Føler bloggen min synker til et utrolig lavt nivå når jeg bruker bilder fra mobilen.. Var ute i noen timer igår og tok bilder til et skoleprosjekt, så kan jo legge de ut senere. Men mobilbilder er bedre enn ingenting, right?
Har forresten en forjævlig skoledag. Får ikke levert en oppgave siden jeg er for redd til å intervjue noen jeg ikke kjenner, og selvfølgelig er det i faget til kjell from hell. Gleder meg til kjeft etterpå. Yuhu
Sitter alene på badet og prøver å holde tårene inne, men det fungerer ikke særlig bra. Sånn går det når jeg presser meg til å dra på skolen når jeg ikke vil.
Kan heller ikke dra herfra ettersom jeg skal ta noen bilder til mamma sin jobb etter skolen i studio. Herregud. Sammenbrudd som faen
Elsker livet.
Sitter på bussen alene for første gang siden jævelen med alkoånde for en stund siden. Det er småstort, små utfordringer, men samtidig er jeg smånervøs for å bytte buss. Håper jeg ikke friker ut og må gå de trettifem minuttene hjem fra giæverbukta. Har vært med therese idag. Det var kjempepent. Ingenting stort som skjer. Ingen spesielle gleder for tiden, men jeg lever vel. Hvaskjera?
Idag var det skole.
Nå vil jeg ikke på skolen mer.
Jeg satt alene i flere timer og jobbet med en oppgave som alle ble ferdige med, så de gikk. Og jeg satt der til ti på fire. Og min mor måtte hente meg og da ble hun sur og jeg turte ikke ta bussen hjem alene.
Å ta buss alene begynte å gå ganske bra helt til en alkoholiker setter seg med meg på bussen, legger armen sin på skuldrene mine og sier han vil ta på meg. Nå tør jeg ikke ta buss alene lengre.

En av fire teite sider av oppgaven om helvetes lette ting som det ser ut nesten ingen andre kan. Ikke læreren hvertfall.
Uansett. Nå er jeg trøtt, sliten, lei, sulten, sur, teit og alle slike ting
Dessuten måtte jeg bruke nikon på skolen idag, så jeg er irritert.
HVORFOR PRODUSERES NIKON I DET HELETATT??
mye blogging for tiden…hm
har vært litt fraværende ettersom jeg har brukt mine to siste dager i året på å befinne meg på et hytteloft ute i distriktet med denne karen:
må ærlig innrømme at hytteloftet vi befant oss på hadde bedre internettilgang enn vi har hjemme, men selvfølgelig bruker jeg en hyttetur som unnskyldning for å ikke blogge.
eller har romjula mi gått til diverse ingenting. min kjære martin har kommet hjem, og jeg har kjøpt billett til kaizers orchestra som spiller i tromsø 26. april.
har også fått meg en splitter ny mobil som jeg enda ikke har funnet helt ut av. tør heller ikke ta telefonen når noen ringer ettersom jeg enda ikke har fått lagret alt av nummer..
de siste timene av 2011 brukte jeg på slikt:

var som vanlig på kvaløya med noen bekjente og knuste pepperkakehus, spiste kalkun og fikk en liten unge til å gulpe over paljettkjolen til henriette. helt ok, og fint å mestrere å komme meg til et arrangement.
men, for første gang i verdenshistorien dro jeg derfra halv elleve for å være med min beste kjæreste. ville heller ikke bruke særlig mye tid blandt rakettene ettersom jeg har utviklet en fobi mot høye lyder de siste månedene.
klarte å karre meg ut to på tolv for å ta noen bilder, da:

er så forbanna teit å bruke tiden ute bak et kamera når man faktisk ikke får noen gode bilder i det hele tatt..
fikk da for første gang et nyttårskyss istedet for klemmer av fulle, gamle familievenner.
altså, fikk kyss av martin, ikke av fulle, gamle familievenner…..
brukte resten av kvelden på å se film med den beste, og kvelden viste seg å bli topp.
her ble det mye skrift…
Uansett, tror ikke jeg gidder noe tilbakeblikk fra 2011, ettersom det egentlig bare har vært et forjævlig år, men vi får se, kan hende jeg tar det i bilder hvis jeg gidder.
natta!
Litt morsommere å ta bilder når man har nytt objektiv. heihei.




dagene går ut på å sove eller… ligge i tvstua. ikke særlig mye som skjer akkurat.
meeen, imorgen kommer min martin hjem, så da blir ting bra igjen.
ellers da? ikke en dritt.
Så har man fått seg ny mobil, og nytt objektiv til kameraet. Fornøyd og bortskjemt åsne. Ettersom photoshopen min har slutta å fungere får jeg ikke redigert noen bilder, men jeg lover dere, det nye macroobjektivet mitt er rått. Dere får se mer til det senere… Når photoshopen min vil fungere.. Jeg blogger ikke så mye fortiden rett og slett fordi jeg sover bort dagene, jeg gjør faktisk ikke en dritt. Nå blogger jeg bare fordi jeg har fått en søt tumblr-app på min nye samsung galaxy s2!! (som plutselig alle har fått seg til jul) ja ja, vi sees når jeg gidder.
min første post var:
hey buddy
koselig.
jamen herregud.
bloggen kommer opp igjen over jul.
da får jeg lyst til å blogge mer ettersom jeg får den saken her:

og nå sitter jeg å ser på de karene her:
synd for dere hvis dere ikke vet hvem. da har dere gått glipp av noe.
sees senere.
kanskje
Dagens visdomsord. Nei.

Jeg….følger ikke så mye for tiden. På hvordan jeg har det.
Så vet dere det.
Og kjære Nora kommer hjem fra Tyskland om ikke så lenge. Det blir superduperbra.
Og jeg har hatt det pent hos martin idag, og på RU-møte, også var jeg ikke på skolen, men jaja.
Putter inn masse bilder som ble tatt på tirsdag til et skoleprosjekt. Legger ut et bilde av det ferdige resultatet også (en artikkel om martine) men dere får ikke lese siden skrifta er alt for liten. Skitt ass.
Bildene av meg er tatt av Martine, bildene av Martine har jeg tatt.




(noe med tumblr som får dette bildet til å bli guggent gult)

Og deeer er artikkelen. hvad tycks?
Noen skrev tilbake:
“….for hvordan kan det bli bedre med oss, når vi ikke blir akseptert?”
DER, hele poenget mitt, i èn setning.
Du skal bort, ikke sant. Midt i timen.
Jeg sier: “Næh, det vanlige, legesjekk, migrene, you know”
De andre sier: “Haha, okei, syns synd i dæ med den migrenen, kos dæ!”
Jeg lyver.
Hva jeg egentlig burde ha sagt: “Psykologtime, som alltid”
Hvordan de andre hadde reagert: “øøøøøøøøøh.” Etterfulgt av mange tanker om hvorfor jeg går til psykolog. Hvilke psyko grunner jeg må ha.
Sånn sykt tabu det er på det der med psykolog og psykisk helse.
Sliter du med ryggsmerter, og det er derfor du ikke alltid er på skolen så er det ingen som bryr seg.
Sliter du med depresjon og angst, og må til psykolog to ganger i uka, så ser folk stygt på deg. Ryktene går, vettu.
Jeg lyver. Nesten hver dag til alle i klassen, mange andre også, for greia med at jeg er psykisk syk er en ting man bare ikke nevner. Det er da du er et utskudd.
Jeg var elevrådsleder på Langnes i fjor, jeg hadde en offentlig blogg, denne bloggen, som handlet om mine egne meninger, tanker og alt mulig annen dritt. Det var før, den gangen jeg ikke la ut noe annet en uklare tanker om problemene mine, og de som leste hva jeg skreiv og som ikke kjente meg, ikke forsto en dritt av hva jeg snakket om. Men fortsatt, så gikk lærerene mine så langt at de sendte en mail til mine foreldre om at jeg måtte legge ned bloggen.
Hvorfor?
Fordi den var for personlig. Den kunne påvirke andre, jeg var for åpen om mine problemer, og sånn kunne ikke elevrådslederen være.
Jeg fikk ikke lov til å fortelle resten av verden at jeg, som veldig mange andre her i verden, hadde problemer med å være til i verden. Konsekvensene av å ikke legge ned bloggen var å bli sparket som alle vervene jeg hadde. Ikke mer elevråd, revy, komiteer, ting jeg likte å holde på med på den tiden.
Jamen…Jeg forstår ikke. Får ikke jeg lov til å ha det litt vanskelig? Hadde faktisk lærerne et så stort problem med at skolens såkalte “forbilde” også kunne komme ut og si at “Hallais, jeg ekke helt perfekt jeg heller, jeg sliter jeg og.”
Neida, det fungerte vel ikke sånn.
Og det er helt latterlig.
Vi bor i et samfunn, et latterlig bra samfunn. Vi bor i verdens beste velferdsstat, men likevel kommer nærmere 40% av befolkningen til å slite med såkalte psykiske lidelser iløpet av livet. 40% er nesten halvparten.
Og hvorfor denne fryktelige tabuen mot dette?
Hvorfor er det sosialt uakseptabelt å ha psykiske problemer?
Psykisk og fysisk helse er nesten like viktig for et individ. Du kan være strålende fysisk frisk, men da hjelper det ikke hvis du tar ditt eget liv på grunn av den psykiske helsen. Hvorfor er da den ene så mye mer akseptert i samfunnet enn den andre? Hvorfor må så ekstremt mange skjule plagene sine for å ikke bli et utskudd i samfunnet?
Knekker du en fot syns alle synd i deg. Forteller jeg klassen min - som jeg har kjent i nesten et halvt år - at jeg sliter mentalt, kommer alle til å skifte syn på meg. På noen få, veldig få sekunder. 
Åsne Mellem, psykisk syk siden 2006